Reisen og de første dagene

Heisann!

Nå er vi i Sør-Afrika, og dere lurer kanskje på hvordan det har gått så langt?

Torsdag

Vi reiste torsdagkveld den 31.juli og landet i Cape Town sånn midt på dagen på fredagen. Vi reiste med Ethiopian Arlines (som flere foreldre tydeligvis var skeptiske til, så noen av de fulgte oss på flightradar). Reisen gikk egentlig ganske smooth, med en liten forsinkelse i Addis Ababa (Etiopia). Og la meg fortelle deg, sikkerhetskontrollen i Addis Ababa var en opplevelse for seg selv, i alle fall for norske meg. Der ble vi geleidet inn i ulike ender av kontrollen, står i kø, som vanlig. Så blir det min tur da. Jeg ser folk som pakker i brett over alt, også på gulvet. Jeg ser ingen brett og lurer på hvor i alle dager de har fått tak i det. Så ser jeg det kommer ei dame med en stabel brett som folk bare begynner å ta fra, så jeg gjør det samme. Jeg tar mine brett og ser ingen andre plasser enn på gulvet, så der sitter jeg da på huk og prøver å pakke ut som best mulig. Så skal jeg legge de på båndet. Skjønner veldig raskt at folk sniker i køen her, så da var det rett og slett og bare ta plass, for lille meg som helst vil gjøre det meste etter boka. Men her var det altså ingen bok å gå etter. Kommer raskt gjennom og får samlet tingene mine, finner gaten og resten av gjengen. Da er alt fint igjen.

Fredag

Vi kommer oss så på flyet som skal ta oss på siste etappe, dette ble som nevnt forsinket. Vi landet ikke så alt for sent allikevel, så all good there. Men altså dere, for en utsikt det er over Cape Town fra flyet. Nå begynner det virkelig å gå opp for oss at vi er langt hjemmefra. Når vi har fått kommet oss av flyet og har funnet baggasjen, ser vi nå etter han som skal kjøre oss til stedet vi skal bo på. Mannen blir funnet, men han har da dessverre regnet feil på mengde baggasje til 16 reiselystne nordmenn. Noen av oss blir da med hans kone for å betale for bosted, mens han og de andre av oss blir igjen for å få løst dette problemet. Vi som fikk reise først fikk da betalt, og ble så fraktet til boligen, som kanskje er mer som et leilighetskompleks. Her fikk vi hjelp til å finne rommene våre, og nå var det egentlig bare å vente på resten av gjengen og baggasjen. Gjett da, om det hadde vært godt med en dusj. Men, nei, mangler jo baggasjen. Den og de andre kom ikke lenge etterpå, men da ble vi enige om å reise for å spise og handle, siden det allerede var ganske sent. Her i Cape Town er det ikke lurt å gå ute når det er mørkt. Helst bør man være flere, og helst bør man være mann. Kvinner bør ALDRI gå alene og helst flere enn to, selv om det er midt på lyse dagen, og vi bør ALDRI i det hele tatt tenke på å gå ut når det er mørkt. Dette setter litt perspektiv på ting for hva vi er vant med hjemme i trygge Norge. MEN, vi fikk både handlet og spist og kom oss trygt frem og tilbake. Så nærmeste handle- og spisested er lokalisert. Vi fikk også beskjed om at det var trygt å gå (i flertall såklart) opp og ned til Spar. Ja, Spar. Men den andre veien? Den er absolutt ikke trygg å gå. 

Lørdag - Den store shoppingdagen

Denne dagen var det regnvær, og vi trengte en del til rommene våre for å kunne organisere litt bedre. I tillegg er det superkaldt på rommene, så vi så etter ting som kunne gjøre det litt mer komfortabelt for oss. Vi hadde på rommene fått ett sett med glass, tallerkener, boller og bestikk. Så vi var også på leting etter oppvasksåpe og oppvask-kost, samt håndsåpe og slike ting til badet. Dagen ble tilbrakt på Cape Gate kjøpesenter hvor vi både spiste, shoppa og orienterte oss. Da var egentlig kun dette dagen gikk til.

Søndag og sightseeing

På søndag hadde vi fått avtalt med han som hentet oss på flyplassen at han skulle ta oss med på en sightseeing-runde. Han tok oss med til Muizenberg Beach, et sted som helt tydelig er populært for surfere. Det var også flere som badet, noe vi ikke helt forstod, for fy flate hvor kaldt det var i vannet (havet). Men vi fikk i alle fall tatt en god del bilder og noen av oss ble raskt veldig opptatt med å plukke skjell. Hadde jeg tatt med noe å putte skjellene i? Nei. Dermed lagde jeg en provisorisk veske av den tynne genseren jeg hadde på meg. Av og til må man bare være løsningsorientert, tenker jeg.

Videre dro vi mot Boulders Beach for å hilse på pingviner. Men på veien måtte vi jo stoppe oppe i høyden for å ta flere bilder av den fantastiske utsikten. Vi stoppet også innom et marked i Simons Town, hvor jeg presterte å kjøpe bokstøtter av stein. Tenkte jeg da på vekta på baggasjen hjem igjen? Nei, men tanken kom rett etterpå. Meeen, det får så være. Bokstøttene er uansett fine. Etter dette ankom vi til syvende og sist Boulders Beach og nå skulle vi jammen få se pingviner. Vi spurte sjåføren hvor om hvor de var hen, og han sa: They're everywhere! Yes, tenkte vi. Dette blir kult! Dermed gikk vi avgårde. La meg bare si at vi fikk se totalt 3 pingviner på gåturen våres. Kanskje er det ikke helt sesongen for de her enda. Det er jo tross alt vinter. Vi fant også Ezekiel, for dere som forstår meme'en. Hvis ikke, sjekk bilde ;-) 

Når vi så var ferdige her, gikk veien videre til Cape of Good Hope. Og altså, FOR en utsikt!! Vindfullt, så hold on to your phone. Men virkelig verdt turen. Her lar jeg bildene snakke for seg selv, rett og slett. På veien til og fra Cape of Good Hope fikk vi se strutser og bavianer. Og et lite syn av bavianer som lager flere bavianer, if you know what I mean ;-) Fikk ikke bilde av selve akten, men vi fikk uansett se det.

Etter Cape of Good Hope hadde vi blitt lovet god sjømat (skeptiske meg, så kresen som jeg er tenkte at jeg får vel bare prøve). Å bestille og vente på maten ga i alle fall ett nytt perspektiv på venting i kø. Så dere nordmenn, ja, dere som klager over å måtte vente ett par ekstra minutter i køa på kiwi, ja, dere kan ta dere en bolle! Uansett, jeg hadde tenkt å safe med en surfburger. Selvfølgelig var de jo utsolgt for det. Så da valgte jeg noe som ingen av oss, eller sjåførene, visste hva var. Nemlig Lekkerbekkies & fries. Jeg vet ikke helt hvordan man skal beskrive det. De forklarte det som fiskekaker. But let me tell you, det er ikke norske fiskekaker. Men det skjønte jeg jo. De så mer ut som friterte, deformerte, store fiskeboller, med litt grovere innhold. Det var godt, men vi fikk jo servert så mye, så klarte absolutt ikke å spise opp alt. Virker forsåvidt som at de fleste steder du spiser på, så skal du i alle fall ikke gå derfra sulten! På vei ut igjen, fikk vi hilse på en sel. Hvor dyrevennlig det var kan diskuteres. Det var en fyr som ga den mat, slik at vi kunne klappe den og ta bilder. Jeg tok bilde, men klappa ikke. Her var jeg veldig skeptisk til hvor bra den selen egentlig hadde det. Og selvfølgelig ville jo mannen ha penger etter at noen av oss i gruppa hadde klappa den og tatt bilder. Skjønte jo at det kom til å skje.

Etter dette gikk veien tilbake til boplassen vår og vi tok kvelden. Dagen etter starter uka for fullt og oppdatering på første uke kommer litt senere. Dette ble jo allerede veldig mye.

- Mina